Søk
 
Webkamera

Webkamera fra Finse

Skiftetraktor Skd221 i modell

Skala Design har lansert et flott og enkelt byggesett av SKD 221

Les mer »
Bobleskurene

På 70 og 80-tallet var de over alt: På busshodleplasser, som trikkeskur eller som erstatning for nedlagte stasjonsventerom på jernbanen.

Les mer »
Reiseskildring 2: Asker - Spikkestad - Lierbyen - Brakerøya

Reiseskildring 2

Asker - Spikkestad - Lierbyen - Brakerøya

av Morten Pelle Korsmo 

I neste del av min rundreise skal vi nærmere Drammensområdet.

Drammensbanen ble åpnet 03.06.1872 og gikk fra Oslo V til Drammen via Lierbyen. Siste tog mellom Spikkestad og Brakerøya gikk den 2. juni 1973, litt over hundre år etter åpningen av banen. Strekningen Asker- Brakerøya ble samtidig erstattet med en tunnel som kortet ned reisetiden med opptil hele 45 minutter! Kort tid etter dette ble skinnestrengene ved Brakerøya langs den gamle banen revet, først og fremst til fordel for den nye E18 som i dag går gjennom bommen ved Kjellstad. Resten av sporene ble revet like etter en filminnspilling med "Knudsen og Ludvigsen" i 1974.

Det meste av den gamle traseen er i dag fortsatt bevart, og er godt besøkt som natursti. Traséen ble lenge truet med å bli ombygget til bilvei, men etter flere aksjoner blant turgåere valgte Lier Kommune å frede mesteparten av strekningen. Traséen er fylt opp med fin blanding sand og grus for å tette igjen de dype sårene etter bortrevne sviller og skinnestrenger. Dette har blitt et ypperlig underlag for gang- og sykkelfarende.

 
Asker
Asker st. er blitt en del forandret på grunn av åpningen av Gardermobanen i 1998, som i dag har Asker som sin sørlige endestasjon. I spor 4 tar banen en krapp kurve til venstre og fortsetter som enkeltsporet linje mot Spikkestad.


Bondivatn.
Er i dag en holdeplass, men skuret er en mer moderne variant i betong. En nyere og tettere bebyggelse ligger inntil banen.

Bildet er tatt i retning Asker.

[Foto: Morten P. Korsmo]


Gullhella.
Har ikke så mage opplysninger om dette stedet, og det er ikke stor bebyggelse i nærheten. Er i dag en holdeplass med et skur lik de som benyttes til buss.  

[Foto: Morten P. Korsmo]


Heggedal.
Den ensporede banens første krysningspunkt. Stillverket på stasjonen ble lagt ned så sent som den 7. april 2000, og var Norges siste i sitt slag. Her er det krysninger av togene kl. 08:10 og 16:10 på hverdager.

Stillverket står der fortsatt, men er ikke lenger i bruk.  

[Foto: Morten P. Korsmo]


Hallenskog.
Er i dag som tidligere en holdeplass. Huses i dag av et mer moderne busskur.


Røyken

Her var det i sin tid kryssing av tog, som st. nr. 2 på strekningen. I dag er strømledningen fjernet fra spor 2 og sporene vil vel trolig også falle bort. Stasjonen er der fortsatt, men huser en lokal Pizza-leverandør.


Åsaker.

Er i dag som tidligere en holdeplass, med et typisk treskur.


Spikkestad.
Her slutter i dag togreisen, og man må fortsette til fots videre. På Spikkestad er det fortsatt en del spor på stasjonsområdet, men plattformen vi ser på bildet mellom spor 1 og 2 er borte. Sporet fortsetter også imidlertid nesten 1 kilometer videre mot Gullaug industriområde.

[Foto: Olaf Bjerknes]


 

 

Gullaug Industriområde.
I nesten 30 år etter nedleggelsen av banen ble det anlagt en dobbeltspor med lasterampe 1 km videre fra Spikkestad, hvor det gikk godstog til og fra dette området. Siste offisielle godstog gikk i 1997.  Denne strekningen er som nevnt bevart, og det ligger til og med rester av flere betongsviller i skogkanten ved sporvekselen inn til området!  Strekningen er derimot brutt til fordel for kryssing av en privat vei. Her er det fjernet ca. 10m med spor og fylt igjen den gamle broen med fyllmasse. De borttagne skinnene ligger der fortsatt! Pent og ryddig er spikre og lasker samlet i kasser, og alle sviller og skinnestrenger er behørig stablet opp i høyden.

[Foto: Morten P. Korsmo]


 

Bildet over viser en godsvogn fra tiden før godstrafikken ble lagt ned. 

[Foto: Nils Carl Aspenberg]

Det er litt nostalgisk å tenke på at det ikke ser ut til å ha vært noen bilvei til dette området, tross at det er en liten bebyggelse i området. Strekningen fortsetter som privat vei videre et lite stykke gjennom den første av banens 2 tunneler.

 
Bildet over viser banens endelige endepunkt. Under ser vi mastene fortsatt står mens veien er asfaltert. Nederst til venstre i bildet kan vi i grøftekanten se at det ligger skinnestrenger og sviller. Der har de ligget i 25 år
!
Mange detaljer er etterlatt langs linjen. Her har bl. annet en togtelefon og en sikringstavle stått. Bildet er tatt ved innkjøringen til Gullaug Krysningsspor.

Et motiv som var et svært populært fotoobjekt var den ene av banens 2 tuneller. Her et bilde av den minste av dem - forøvrig den eneste det er lov å ferdes i langs linjen. 

[Foto: Morten P. Korsmo]

Gullaug hp. 
Etter Gullaug Industriområde blir i dag banen tatt over av en privat vei. Luftledningsmastene fra elektrifiseringen fra 1922Her var banens opprinnelige stoppested ved Gullaug. Et lite skur som fortsatt står bevart med en liten plakat om stedets historie

[Foto: Erik W. Johansson]

En typisk strekning på dagens sykkelvei... Bildet er tatt ved utkjøringen fra Gullaug st. Mastene står til minne om jernbanen som gikk her i 100 år!

Svært mange master og detaljer er bevart. En litt nærmere utforskning av geografien på en slik tur kan kanskje by på "overraskelser"...

Lieråsen Krysningsspor.
Banens 3. krysningsspor lå her oppe i åsen, 2,95 km fra Spikkestad. Restene kan så vidt skimtes i grusen i dag, men er ikke annet enn en glede for syklister med høydeskrekk som ønsker litt bredere vei å ferdes på….

Like etter krysningssporet mot Reistad kommer en nydelig parsell som er mye fotografert. Bildene over skildrer banen med og uten spor.  [Foto: Morten P. Korsmo / Erik W. Johansson]


Reistad

Denne holdeplassen ligger 5,24 km etter Spikkestad, og strekningen er brutt pga. en rundkjøring på den gamle veien inn til Drammen. Men master og rester av trafohus er intakt, sammen med en meget forfallen bro over til en lokal gårdsplass. Her har dessuten kommunen malt luftledningsmastene med sort maling, noe som hjelper på at de ikke ruster bort og forfaller ytterligere etter vel 70 år etter oppføring. Bildet er tatt der rundkjøringen er i dag.  [Foto: Erik W. Johansson]


Lier
(må altså ikke forveksles med Lier hp langs dagens trasé!)

Stasjonsbygningene er i dag fortsatt bevart! Både hoved- og lagerbygningen er nå oppusset og påsatt gamle skilter m.m, etter å ha blitt truet med nedleggelse i mange år. Ved stasjonen er det for øvrig også satt opp en plakat om Lierbanen, som gikk fra Lier til Sylling frem til midten av forrige århundre. (Denne strekningen kan også befares. Mer info om denne smalsporede banen kan fås ved henvendelse til Lier Kommune, som har både brosjyremateriell, bøker og turløype for denne strekningen.) Lier stasjon var knutepunktet for Drammensbanen og Lierbanen.

Strekningen fra Lier st. til Kjellstad er i de første hundre meterne erstattet med en riksvei, men fortsetter rett frem etter rundkjøringen i flere kilometer.

Bildet viser et 66-sett passere en privart vei ved Drammen Rideklubb. Denne delen av traséen brukes i dag flittig av rideklubbens medlemmer.  


 

Kjellstad st.

Selve stasjonsbygningen er revet, men rester av grunnmuren kan skimtes vel 10,43 km etter Spikkestad.

[Foto: Erik W. Johansson]

  
Bildet er tatt mellom Lier st. og Kjellastad, 25 år etter nedleggelsen.

[Foto: Morten P. Korsmo]


 

 

Brakerøya
Her ble banen knyttet sammen med dobbeltsporet fra Lieråsentunellen i 1973. Broen fra den gamle strekningen ned mot brakerøya er i dag benyttet som bilvei inn til E18.

Den første jernbanebroen inn mot Drammen st. ble revet og byttet ut med en mer moderne, dobbeltsporet en så sent som i 1993. Bropilarene kan fortsatt skimtes i vannet, men et industriområde er i ferd med å etableres på land. Disse pilarene vil derfor om kort tid forsvinne.
 [Foto: Nils Carl Aspenberg]

 

 


Rutetilbudet i Lierbyen er i dag ikke av det beste slaget, og antallet reisende på banen var i utgangspunktet ved nedleggelsen godt nok til å fortsette som lokalstrekning. I tillegg til dette var det reist spørsmål om banen trengte en alternativ rute hvis problemer oppstod i tunnelen.

I juli 2000 stod et type 70-sett fast over en time i tunellen. Det er ikke kommunikasjonsdekning for verken togradio eller mobil i tunellen, og ingen rømningsveier på den vel 15 km lange strekningen.

Mon tro om man i fremtiden kan gjenåpne denne banen - som museumsjernbane?
Noen som blir med……?
 
Kilder:

  • NSB
  • "Glemte Spor" - Nils Carl Aspenberg
  • "På Sporet" - Norsk Jernbaneklubb

« Tilbake 



« Tilbake |