Søk
 
Webkamera

Webkamera fra Finse

Skiftetraktor Skd221 i modell

Skala Design har lansert et flott og enkelt byggesett av SKD 221

Les mer »
Reiseskildring 4: Nelaug - Rise - Arendal

Les mer »
Reiseskildring 4: Nelaug - Rise - Arendal

Reiseskildring 4
Nelaug 
- Rise - Arendal
av Morten Pelle Korsmo

 I fjerde del av min rundreise skal vi til Arendal.


Klokken er 12:53, og datoen er 8. oktober 2000. Jeg våkner brått og ser meg omkring. 

Etter planen skulle vi vært på Nelaug for togbytte til Arendal. Har jeg gått glipp av stasjonen, eller er vi fremme om et øyeblikk? Jeg kikker ut av de smale vinduene på Signaturtoget mot landskapet for å se om jeg kjenner meg igjen. Men det er ikke lett å kjenne seg igjen med så mye skog rundt meg. Kikker nervøst på klokken og informasjonstavlen over døren i toget for å se om det dukker opp noen opplysninger som kan gi meg svaret. Først kl. 13:10, tjue minutter senere, ser jeg det plutselig dukke opp en tekst på informasjonstavlen om at Nelaug er neste, og jeg sukker lettet ut….

Vel fremme på Nelaug st. står 2 doble togsett (altså 2 x 2 vogner) av type 68 i hvert sitt spor. Vi må gå igjennom det ene for å komme til perrongen til det andre toget som skal til Arendal. Signatursettet forsvinner ut av stasjonsområdet og over broen, i høyttaleren gis en kort melding om at toget til Arendal er klar til avgang, og toget ruller av gårde. Det andre settet, for anledningen et 68A sett med en styrevogn i gammel design, skal til Drammen for sin ukentlige sjekk på Vst. Sundland. Selv sitter jeg i motorvognen BM 68B 29 med BFS 68B 87 på slep.

I kupeen hvor jeg sitter er det 4 andre personer. Disse togene har jo også egen avdeling for røykere, og jeg kan se at en person av denne typen har inntatt sin plass for å nyte av godene som snart vil være historie. Jeg tar frem billetten min og viser den til konduktøren. En kvinnelig sådan. På billetten min står det "gyldig i 2 måneder". Mon tro hva jeg skal reise med om 2 måneder? Har en visshet om at det ikke blir tog. Klokken er12:57, og vi gjør en kort stopp på Flaten st. 

Restene av en lasterampe er alt som tyder på at Flaten har vært en lossestasjon for godstrafikk langs linjen. Det eneste nye på denne lille brakka er et skilt med "Høyspenning Livsfare" på.

Jeg kan ikke se noen komme på, men jeg antar at noen går av da jeg hører døren smelle igjen i styrevognen. Konduktøren kom forbi meg og åpnet døren så vidt i motorvognen. Toget var allerede i gang da hun blåste et lite pip i fløyten. Jeg kikker på de store, grønne setene og ser at plassnummereringen er fjernet. De gule veggene taler sin tid. I år 2.000 er det ikke mange 68-sett igjen, og det varer vel ikke lenge før et slikt interiør kun er å se på museumsmateriell. Jeg åpner et vindu og kikker ut. En ting skal jeg unne meg. Det er å åpne vinduet og bøye hodet ut og kjenne luften av skinnestøv i det jeg kikker ut. Nok en severdighet som snart blir historie. Luftledningsmastene har ennå ikke blitt angrepet av irr eller begynt å tære, og skinner som sølv i det grønne landskapet. Hvorfor NSB investerte 70 millioner kroner på å elektrifisere denne banen, når en rekke sidebaner ble lagt ned i for 10 år siden, er for mange fortsatt et mysterium. Mye tyder på at det ikke vil bli kjørt elektrisk materiell på denne banen i fremtiden, hvis det i hele tatt vil gå noen tog.

Haugsjå st. Toget ruller forbi som om den aldri har vært der. Her var siste stopp for vel 3 år siden. Vi passerer med like stor fart Bøylefossbru, Linjens lengste bru som spenner seg over vann. Også her er det noen år siden toget stoppet sist, før elektrisiteten kom til linjen.

Kl. 13:05 passerer vi i stillhet et vanntårn, en liten bro og stasjonen på Bøylestad. Den lille gulmalte brakka står noen meter unna perrongen, og vitner om at et spor har ligget mellom det nåværende og stasjonsbygningen. Arrangementet på perrongen viser at det har vært flere spor, og en aktivitet her i jernbanens glansdager. Flere svingskiver skal visst også ha funnet sin plass langs linjen. Inntil januar 2000 gikk det nattog til Arendal (tog 2501),. Den 2. oktober 1997, ganske nøyaktig 3 år siden, fikk dette nattoget avsporing her ved Bøylestad på grunn av et steinras. Klokken var 03.30 på natten og toget bestod den gangen av BFS 68B 82, BM 68B 24 og WLAB. BFS-vognen ble stående på tvers av banelegemet med fronten pekende nedover skråningen. 

3 vanntårn finnes fortsatt i dag på Arendalslinjen. På Bøylestad er det ikke lenger vannfylling og skifting av gods som fyller hverdagen, og perrongen noen meter unna stasjonsbrakken er for kort for 2-vogners tog. For vel 3 år siden var det avsporing her på denne stasjonen.

Toget slynger seg gjennom de mange kurvene langs banen, og jeg vugges nesten i søvn av toget som forsøker å ta igjen rutetabellen. Men jeg vil ikke sove - bare feste hvert sekund til mine minner over en av de siste sidebanene som om noen dager kanskje legges ned for godt.

Mens toget slynger seg gjennom terrenget passerer vi en rekke av det som i den nyere tid populært har fått benevnelsen "usikrede jernbaneoverganger". Men alt virker svært så fredelig her, hvor det bor en og annen på den andre siden av toglinjen.

Solen skinner der ute nå, og det har blitt varmt i kupeen. Når Signaturtoget forlot Hokksund var det skyet og regnet høljet ned. Det var først ved Nelaug at jeg så solen skimte bakom skyene. Signaturtoget startet forresten på Hokksund da det ble arbeidet med nettopp å sikre planoverganger langs linjen.

Vi passerer stasjonsbygningen på Froland, og er halvveis på strekningen. Jeg kikker ned på bordet foran meg, og ser at noen har risset inn "Odd" med kniv. Jeg ler litt for meg selv, og tenker på noen episoder fra TV-serien "Lille Lørdag". Jeg rekker imidlertid å legge merke til stasjonsbygningen som er oppført her. Froland er jo et sentralt sted her.

På Froland st. var det stille denne søndagen. Stasjonsbygningen er svært identisk med Rise. 

Kl. 13:13 gjør vi en kort stopp på Blakstad, det som i dag kun er en holdeplass med et enkelt leskur. En passasjer går av toget. Denne stasjonen er flyttet flere ganger tidligere, noe som synes spesielt ved at vi kort tid etter passerer den gamle stasjonsbygningen med skilt som viser navnet "Blakstad". Dette er i dag en vel bevart privatbolig som er pusset opp som en stasjonsbygning med den velkjente, gule fargen.

Vi passerer Rise st. kl 13:20, og vi gjør en kort stopp. Her har det vrimlet i sin tid med passasjerer som skulle videre med toget til Grimstad. I buttsporet står en knallgul godsvogn, og i motsatt ende i et av de gjenværende sidesporene 2 stk dieselmotorvogner fra Arendalbanens venner. Jeg kikker på stasjonsbygningen, og synes så tydelig at den ligner nøyaktig på Froland.

Jeg ser på klokken i det vi passerer Rossedalen. Klokken viser 13:23. Denne nedlagte holdeplassen har fortsatt sitt røde leskur med en kort og ulen grusvei inntil. Skiltet "Rossedalen" vitner om sin fortid. Etter en krapp kurve ankommer vi kort tid etter Bråstad. Nok et rødt leskur lags banen passeres uten stopp. Her ser jeg tydelig at et sidespor har ligget med tilhørende lasterampe en gang tidligere. Stoa passeres og vi går inn i tunnelen mot Arendal. Kl. 13:30 er vi fremme, vel 30 minutter forsinket.. 

Jeg går av toget og er vitne til at motorvognen triller helt inntil stoppbukken i sporet, før jeg følger sporene ned mot havneanlegget. Her passerer jeg en dresin utenfor sporet, og litt lenger nede nok en stoppbukk. Denne ble satt opp høsten 1998 som følge av at godstogene ikke lenger kjørte ned mot havnen. Herfra grener sporene seg i alle retninger før asfalten brutalt bryter alle spor til fordel for bilismen. Hundre meter lenger ned dukker et av sporene opp av asfalten igjen, men jeg møtes av nok en stoppbukk. Det er som om noen prøver å fortelle meg at det aldri vil gå flere tog til Arendal….
 
 
 

På veien tilbake spør jeg lokføreren om han kan stoppe på alle de ordinære holdeplassene opp mot Nelaug. Han ser litt undrende på meg, men jeg har en følelse av at han lysner litt i blikket da jeg viser frem fotoapparatet og sier noen ord om at dette kan bli historie. Lokføreren har kjørt på denne linjen i mange år, og forteller at det har vært 12 stopp mellom Arendal og Nelaug. "I dag er det bare 6, om noen dager er det ingen." tenker jeg stille for meg selv.

En artikkel om denne reisen er gjengitt av undertegnede i NKJs tidsskrift "På Sporet" nr. 104.



« Tilbake |